TV2Side2

Fem plater som forandret livet mitt

Man har jo gjerne noen hundre plater i hyllen, men det er bare noen få av dem som lever evig - og som jeg kommer tilbake til igjen og igjen.

Her er fem plater som forandret verden for meg:

1. «Born In The USA» med Bruce Springsteen var den første platen jeg noensinne dyrket. Året var 1985, min seks år eldre bror hadde kjøpt en ny kassett med en som heter Bruce Springsteen. Da jeg hørte introen på tittelemelodien stoppet jeg opp og lyttet, da Bruce brølte ut de første ordene, «born down in a dead man's town», frøs blodet til is i årene mine.
- Hva er det han synger? Går det an å synge slik? De trommene treffer meg i mellomgulvet.

Born In The USADermed var et flere år langt vennskap med Springsteen født, og jeg nøstet opp i de andre platene hans - «Born To Run», «Darkness on The Edge of Town», «The River» og «Nebraska» elsket jeg. Min mor hatet det, for Bruce «bare skriker», og jentene i klassen syntes det var merkelig at jeg var så opptatt av tekstene til en fyr som var 35 år gammel og allting. Ironisk nok har jeg mistet interessen for Springsteen i dag, mens min mor er hans aller største fan.

2. «Priest...live» med Judas Priest fikk jeg øynene opp for etter å ha sett videoen til «Parental Guidence». En kompis hadde tatt opp videoen på familiens state of the art videospiller - Video 2000 (alt fremtidsrettet som ble laget før 1997 hadde millenniet i merkenavnet). Priest åpnet en helt ny verden for meg der og da - elektriske gitarer, flagrende hårmanker og frontmann Rob Halford gikk kledd i lær fra innerst til ytterst. Og den ene dama i publikum trakk ned toppen og viste (nesten) puppene! Fantes det noe farligere musikk enn dette? Nei, så absolutt ikke.

103323-5Platen ble kjøpt inn i en av Trondheims musikkbutikker, under en campingferie med mor og far i 1987, og jeg ble Priest-fan - noe jeg fortsatt er. Priest åpnet også døren for flere heavyband, som Iron Maiden, Mötley Crüe og flere andre hårfagre rockere som hadde drag på damene.

3. «Appetite For Destruction» av Guns 'N' Roses. Året var 1989, jeg var i ferd med å fullføre 9. klasse, og trodde jeg var skikkelig skolelei. En dag satt jeg og ikke gjorde lekser foran MTV mens min mor laget middag, da et nytt band kom på skjermen. Jeg må har vært litt lei av hårmetal-bandene allerede, for jeg tenkte «å nei, ikke enda et hårband» da Axl gikk på scenen i videoen til «Paradise City». Men da riffet kom i gang, og Axl Rose-mitraljøsen hylte «just an urchin' livin' under the street» stod jeg i stuen og spilte luftgitar. En ny musikalsk aha-opplevelse, som førte til min GNR-lidenskap. 103323-6

Dette var før internett, så musikkblader og rykter utgjorde oppdateringene om heltene mine. Guns var farlige - en kompis ramset opp alle som var døde i bandet på grunn av den harde livsstilen: Slash, Duff McKagan, Stephen Adler og Izzy Stradlin hadde alle bukket under som følge av rock&roll-livsstilen. Han tok nok ekstra hardt i, men hans beretning om mannefallet i bandet vitner om hvor besnærende farlige vi synes Guns N' Roses-guttene var.


4. «Never Mind The Bollocks - Here's The Sex Pistols» er og blir verdens beste plate, og alle som sier noe annet tar feil. På begynnelsen av 1990-tallet begynte interessen for mine andre helter å dale - Springsteen var blitt en pysete ektemann (Lucky Town og Human Touch), glammetal-bandene var i ferd med å bli større enn seg selv, og Axl Rose var blitt en klovn. Ironisk nok var det det håpløse bandet Skid Row som åpnet øynene mine for The Sex Pistols. En sommer dumpet jeg borti et kassettopptak med en melodi som heter «Holidays In The Sun», en ultra-aggressiv og støyende låt. 103323-7

Jeg visste ikke hvem som sang, men det ringte en bjelle på at det var Sex Pistols som hadde den låten, og jeg gikk og kjøpte platen deres. Det viste seg at «Holidays In The Sun»-versjonen jeg hadde hørt ikke var Pistols (men Skid Row), men herregud for en plate. Det er ikke ett eneste dødpunkt, fra platen innledes med lyden av marsjerende støvler, til den avsluttes med en prompelyd tre kvarter senere. Melodiøst, aggressivt og samfunnsengasjerte tekster som står seg den dag i dag. Denne platen er også grunnen til at Steve Jones er min favorittgitarist.

5. «All The Stuff And More» av The Ramones. Som hobbygitarist kjøpte jeg en del gitarmagasiner før i tiden. I 1995 kjøpte jeg et blad som var viet punken på 1970-tallet. I dette bladet listet de opp de ti beste punkeplatene, med «Bollocks» på førsteplass, men også med en samleplate av The Ramones. Av en eller annen grunn hadde jeg klart å unngå Ramones i 22 år, men da jeg først hørte på dem var jeg en fan fra første gang jeg hørte Dee Dee Ramone brøle «1-2-3-4» i innledningen til en låt. Kvikke tekster, melodiøse og korte låter og en vegg av gitar. Hva mer kan man ønske seg?

Nå er det 11 år siden forrige eureka - kan du bidra med en ny en? Skriv inn kommentarer til plater som rystet grunnvollene for deg.103323-8

27.okt.2006 / 14:30:03

Kommentarer:
Postet av: RoyHS

Bra liste, men hvor er Ace Frehley?

Obligatorisk i enhver samling:

KISS "Alive" - bombedrønnet i starten av "Deuce" holdt på å blåse gutterommet til himmels i 1988, og holder fortsatt mål 18 år etter.

27.okt.2006 @ 15:25:32
URL: http://www.ibergen.no
Postet av: Pål

Ja, hvor er Ace Frehley? Dette var skuffende. Cold Gin time again.

27.okt.2006 @ 15:30:07
Postet av: dr.love

Vil bare si det var en Passende liste.

Men til dere som lengter etter Ace, dere var klar over ace nesten ikke spillte selv, etter at han ble heeelt carckhead? de hadde stand-ins hele veien på cd'er og singler. Om han gjorde dette på sin egen plate vet jeg ikke, men man kan jo lure.. =)

You want the best.. you got the best, the hottest liveband in the world... KISS

Ps. Les: Kiss and make-up, av Gene simmons. Bra bok for alle som liker rock!

27.okt.2006 @ 15:47:03
Postet av: TP

Jeg husker jeg kjøpte Nevermind the bollocks den sommern den kom ut, samtidig kjøpte jeg The Damned LP`n Damned, Damned , Damned... den er nesten like bra.. prøv den du ;-)

27.okt.2006 @ 16:00:52
Postet av: Dr.love

Og til en anbefaling av cd:

starkers in tokyo - whitesnake

Den cd'en er helt utrolig fin. Anbefales til alle rolige middager og happenings! ;)

Cd'en er live opptak fra en pub i tokyo eller noe, hvor gitaristen og vokalisten spiller og synger sangene aukustisk. (dårlig formulert, de spiller bare gitar og synger de gamle sangene)

27.okt.2006 @ 16:21:02
Postet av: Petter Himself

Guns N' Roses er, har alltid vært og vil alltid være verdens beste band! Appetite For Destruction er tidenes beste plate!!

You're in the jungle baby...

27.okt.2006 @ 22:09:53
Postet av: Henrik

Ka me "Is This It?"... styrte rock-skuta tilbake hvor den hører til...

28.okt.2006 @ 00:13:16
Postet av: Henrik

ja the damned e geniale!

28.okt.2006 @ 00:14:55
Postet av: RoyHS

Til Dr. Love - hva slags grusomme påstander er det du kommer med om vår kjære alkoholiserte gitargud?

Så vidt meg bekjent, er det kun på følgende låter Ace ikke spiller soloen selv:


1: C'Mon & Love Me (Paul Stanley drar første soloen)
2: Sweet Pain (Dick Wagner)
3: I Want You (Paul tar første del av soloen)
4: I Stole Your Love (samme)
5: All American Man (Bob Kulick)
6: Larger Than Life (Kulick)
7: Rockin' In The USA (Kulick)
8: Sure Know Something (Paul)
9: A World Without Heroes (Paul)
10: Nowhere To Run (Bob Kulick)
11: I'm A Legend Tonight (Kulick)
12: Partners In Crime (Kulick)
13: Down On Your Knees (Kulick)
14: Psycho Circus (Paul)
15: I Pledge Allegiance (Paul)
16: You Wanted The Best (Tommy Thayer)
17: Dreamin' (Paul)

Ja, det ble jo faktisk en del, ser jeg nå..

Hvem bryr seg? Ace er gud!

01.nov.2006 @ 12:43:02
URL: http://www.ibergen.no
Postet av: >Hanne

Nirvana og Madrugada fikk det til å sjelve under mine føtter!
OG den nye plata av Sivert Høyem selvsagt

03.jan.2007 @ 00:43:01

Skriv en ny kommentar:

Navn:
Husk meg ?

E-post:


URL:


Kommentar:


Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://app.nettblogg.no/index.bd?fa=tb.add&id=2493678
januar 2007
ma ti on to fr
1 2 3 4 5 6 7
8 9 10 11 12 13 14
15 16 17 18 19 20 21
22 23 24 25 26 27 28
29 30 31
hitsimg