TV2Side2

Med vazelin mellom beina

Jubel etter bergen-voss

Det er i boks. Det er gjort. Det er oversttt, gjennomfrt og besttt.

Jeg har syklet fra Bergen til Voss. 17 mil p sykkelsetet (skal hilse og si det gnager i stjerten). Det tok tte timer og tre kvarter - ikke noe skryte av for en dreven rittsyklist, men for halvdvaske familiefedre er det til sette p CV-en.

Velsmurte slitasjepunkter
Avgjrelsen om delta p det rlige rittet Bergen-Voss, som i r hadde 1500 deltakere i alle klasser, fasonger og strrelser, gjorde jeg i fjor hst. Treningen frem mot prvelsen gikk snn noenlunde greit. Jeg stilte noenlunde godt forberedt der jeg kom syklende med vazelin p kroppens lysskye slitasjepunkter, energidrikk p flaske og sommerfugler i magen - klokken 07.35 lrdag morgen.

Da startsignalet endelig gikk var det om gjre finne noen sykle p lag med. Sykkelkyndige hadde rdet meg til det: du kommer ikke til Voss alene, du m finne noen kjre p lag med. Du m finne noen som holder samme tempo som deg, s samarbeider dere.

Tror du jeg fant noen sykle sammen med? Niks. For det frste minnet denne prosessen altfor mye om sjekking p byen. Man sonderer omrdet med ynene. Noen som passer for meg? S er det om gjre tilnrme seg vedkommende og f ham eller henne til skjnne nytten av sl seg sammen med nettopp meg.

Vel, sjekkingen gikk drlig. Jeg klarte henge meg p folk innimellom, men som regel mtte de stoppe p grunn av problemer med giren, krampe i leggen - eller de kjrte for fort for meg.

Nr stjerten blir mr
Uansett - den frste halvdelen av rittet gikk p skinner. Fra Bergen sentrum via Arna til Gullboth og videre til vinterstedet Kvamskogen, som er den hyeste stigningen p turen, tok jeg det rolig. Men jeg kjente at rumpen og lrene var temmelig mre da jeg satte meg p sykkelen etter en lite pause p Kvamskogen.

Men det var for sent snu, og det var masse nedoverbakker fr Norheimsund og ystese i Hardanger. Men da kom ogs smellen. Fra Norheimsund til Granvin er det rundt fem mil med drye bakker, og (etter alt dmme) korte nedoverbakker. Jeg hadde fokusert p de tre tffe stigningene p turen, men hadde glemt det kuperte terrenget langs Hardangerfjorden. Disse milene sugde ut livskraften av meg, og bde lrmuskler og endeparti var i ferd med utvikle seg til katastrofeomrder, der jeg snirklet meg avgrde fra nes til nes p vei mot Granvin. Jeg har kjrt denne veien med bil hundrevis av ganger, men aldri reflektert over hva en oppoverbakke egentlig er.

I Kvanndal var det en liten pause. Deretter ventet Granvin, ogdet fryktede Skjervet. Hrnlsvingene og den bratte stigningen man m forsere for komme til Voss.

Opp hrnlsvingene
Etter Granvin, p vei mot Skjervet, var moralen litt hyere enn fr pausen, men Skjervet virket grusomt. Jegdrakk sportsdrikk, som n var i ferd med tyte ut rene mine, og spiste den siste av de motbydelige energibombe-geleene jeg kjpte. S begynte bakken. Frst en lang og dry en, deretter gr veien over i wiplash-fremkallende svinger. Bratte og jvlige og bilene m ned i frste giret for ta seg frem. Vestlandsveier slik de ble laget p 1950-tallet.

De frste svingene gikk unna. Jeg syklet forbi folk som mtte g av sykkelen for fr bukt med krampeproblemene i de kvalmende tffe svingene midt i bakken. Jeg fikk en kalddusj av fossen som sender duskregn ut i vegbanen, fr de utarmede beina mine trkket seg forbi den siste svingen. Jeg tenkte denne bakken hadde ikke vrt s ille var det ikke de 15 milene jeg mtte sykle fr Skjervet.

Da jeg var oppe ville jeg vanligvis jublet, om ikke pusten og pulsen hadde galloppert. Men n var jeg fremme. Jeg visste at det var flat mark og velsignede nedoverbakker helt til Vossevangen. Jeg var glad, jeg sang, jeg drakk sportsdrikk. Vossinger er ett av verdens mest sympatiske folkeslag, og det er alltid godt komme til Voss. Men aldri har det vrt saligere hre vossedialekten fra hagene rundt Voss sentrum.

P slaget8 timer og 45 minutter etter start rullet jeg inn over mlomrdet, og fikk heder og re av min egen lille velkomstkomit. Datteren min p fem r hadde kjpt roser til meg, og sa at hun ville heiet p meg uansett om jeg klarte fullfre eller ikke.

Er ikke det en triumf s vet ikke jeg.

11.jun.2007 / 09:51

Kommentarer:
Postet av: Cathrine

Gratulerer... Husk at jeg rdet deg til bruke talkum i stedet for vaselin...

11.jun.2007 @ 10:03
Postet av: Cathrine

Gratulerer... Husk at jeg rdet deg til bruke talkum i stedet for vaselin...

11.jun.2007 @ 10:03
Postet av: Dimmen

Dette synes jeg var en uforholdsmessig langt innlegg om smerter i stjerten.

31.aug.2007 @ 14:36
URL: http://blogg.idg.no/dimmens-frekvens/
Postet av: Dimmen

Det heter vel et innlegg, og ikke en innlegg, nr jeg tenker meg om.

31.aug.2007 @ 14:38
URL: http://blogg.idg.no/dimmens-frekvens/
Postet av: Asle

Men smertene i stjerten virket ogs uforholdsmessig store i skrivende stund.

31.aug.2007 @ 14:45

Skriv en ny kommentar:

Navn:
Husk meg ?

E-post:


URL:


Kommentar:


Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://app.nettblogg.no/trackback/ping/5459779
hits